Resultat: Andre sykdommer/tilstander (378)
viser 361 -
378
Er det vanlig å bli verre før man føler seg bedre?
Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men e...
Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men etter to mnd ser ting bare ut til å bli generelt verre. Er det normalt med en fortsatt forverring (smerter og ME-lignende symptomer) en stund etter man eliminerer gluten fra kosten, før ting blir bedre? Og er det noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for å redde siste rest av pancreas, mht dosering av creon, kosthold, trening/aktivitet og kosttilskudd etc?
Det er lite du får gjort utennom å spise glutenfritt, og ikke belast pankreas på annen måte (ikke noe alkohol). Mulig du må få undersøkt de kroniske smertene dine da det er ting man kan gjøre med slike smerter ved kronisk pankreatitt.
Kan leveren være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki?
Jeg lurer også på om leveren kan være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki, og bli overbelastet av for proteinrik kost, mye creon og kosttilskudd? Har gult urin uansett hvor mye jeg drikker, noen nye blodårer som vises (kan skyldes vekttap) og uspesifikke, ...
Jeg lurer også på om leveren kan være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki, og bli overbelastet av for proteinrik kost, mye creon og kosttilskudd? Har gult urin uansett hvor mye jeg drikker, noen nye blodårer som vises (kan skyldes vekttap) og uspesifikke, milde smerter under høyre ribben foran/på siden, i tillegg til tradisjonelle pancreas smerter. Dette kan jo også stamme fra pancreas dog.
Noe jeg kan gjøre for mindre smerter i bukspyttekjertel?
Hei, Jeg har som nevnt i spørsmål her tidligere, smerter i bukspyttkjertel ifm betennelse der, som følge av langvarig udiagnostisert cøliaki. Jeg har et lite (urealistisk?) håp om at den skal komme seg litt på glutenfri kost etterhvert. Jeg tar creon og lurer p...
Hei, Jeg har som nevnt i spørsmål her tidligere, smerter i bukspyttkjertel ifm betennelse der, som følge av langvarig udiagnostisert cøliaki. Jeg har et lite (urealistisk?) håp om at den skal komme seg litt på glutenfri kost etterhvert. Jeg tar creon og lurer på om det er noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for dette, mht dosering, trening/aktivitesnivå, kosttilskudd etc?
Det som er ødelagt, er ødelagt, men forverrelsen og den aktive cøliaki-assosierte pankreatitten skal roe seg på glutenfritt kosthold. Hvor mye det hjelper deg er uvist da det er mange årsaker til smerter ved kroniske pankreatitt. Ingen holdepunkter for at kosttilskudd/trening eller noe annet enn strikt glutenfritt kosthold hjelper.
Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki, er beinskjør, ha...
Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki, er beinskjør, har B12 og folatmangel som følge av det. Men du bør stadig bli friskere, og tegnene som anti-TG2 (tTG) skal falle trutt og jevnt, da vet du det går i riktig retning. Kontroll hos lege?
Ja det kan ta så lang tid (og lengre) å bli helt frisk fra en så langvarig cøliaki. Det tok 10 år før 90% av finske cøliakipasienter var helt friske, også i tarmslimhinnen.
Så ja, det kan ta tid for voksen-diagnostiserte cøliakere å bli helt friske.
Er det en sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse?
Hei. Jeg har cøliaki og sliter med spiserørsbetennelse. Kjenner du til om det er funnet noen sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse?
...
Hei. Jeg har cøliaki og sliter med spiserørsbetennelse. Kjenner du til om det er funnet noen sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse?
Ja, cøliakere har en litt høyere forekomst av en spesiell variant av spiserørsbetennelse som kalles eosinofil spiserørsbetennelse (som oftest sees dette hos personer med annen allergi). Det har vært en del ulike resultater, men det ser ut til at det er en ekte, svak overhypppighet. Noen har også beskrevet glutenindusert eosinofil spiserørsbetennelse uten samtidig cøliaki, så alt er mulig.
Overbevist om at ubehandlet cøliaki har utløst epileptiske anfall
Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin p...
Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin på noen måte, bortsett fra disse små, sjeldne anfallene. Han hadde ca 2 fokale anfall i året. Det ble ikke tatt MR og ikke startet medisinering, noe jeg den gang var glad for. Deretter hadde han en lang anfallsfri periode før han plutselig sommeren 2019 fikk flere anfall, og på andre tider av døgnet. Sønnen min utviklet seg fortsatt fint og var lite plaget av sin epilepsi. De siste anfallene hans var i august 2019. Vi startet utredning og fant at han fortsatt hadde mye epileptisk aktivitet, samt cøliaki (han hadde skyhøye blodprøver). Han startet med glutenfri kost september/oktober 2019. Det ble tatt MR før jul som viste en fortykkelse av cerebrale cortex i området insula, og barnelege på Ullevål ønsket å starte medisinering. Det hører med til historien at onkelen til sønnen min døde av alvorlig epilepsi i ung alder, slik at ekstra forsiktighet var absolutt på sin plass. Vi fikk avtale om utredning ved SSE før man skulle starte eventuell medisinering, med mindre han fikk anfall før det. Det gjorde han ikke. I mai 2020 ble han utredet ved SSE. Det ble tatt langtids-EEG som ikke viste noen tegn til epileptisk aktivitet og SSE anbefaler ikke oppstart med antiepileptika på nåværende tidspunkt. Jeg er overbevist om at hans ubehandlede cøliaki sannsynligvis har utløst flere epileptiske anfall, og at glutenfri kost har gjort ham frisk fra epilepsien. På grunn av MR-funnet vil han alltid ha en høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet, ettersom hjernen utvikler seg. Men akkurat nå er han frisk! Og det føles som et aldri så lite mirakel.
Ja, det forstår jeg, og takk for at du ville dele dette med oss. Det klassiske er at den cøliaki-assosierte epilepsien har forkalkninger i bakre del av hjernen, men slik type epilepsi som du beskriver (uten forkalkninger) er også beskrevet. De fleste har dessverre ikke cøliaki som årsak til sin epilepsi, men for de som har det så blir den glutenfrie kosten en helbredende kost for både tarm og hjerne.
Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgiktsymptomer kommer seg på glutenfri diett?
Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten...
Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten helt, samtidig som spesielt reflux og reynauds fenomen forværret seg voldsomt. Fikk etterhvert diagnosen kronisk pankreatitt og har fått utslag på leddgiktprøver. Merker også hissig leamus og gryende hodepine jeg aldri har hatt. Hva er mulige prognoser? Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgikt-symptomer kommer seg på glutenfri diett? Kan det tenkes at noen symptomer skyldes underernæring etter fordøyelsen sviktet nesten helt (har alltid vært redusert)? Hadde stadie 3 på biopsi.
Mange ubehandlete cøliakere har lavgradig pancreasbetennelse, og noe få blir så syke som det virker som du har vært. Den lavgradige pancreatitten går tilbake på glutenfri kost (målt som reduksjon av et pancreas protein (elastase) i avføringen, så du kan vel også forvente at den aktive delen av pancreasbetennelsen roer seg på GFD. Men de ødeleggelser som akutte/kroniske pancreatitter kan gi med bindevevsdannelse etc., de går nok ikke tilbake. Men dette er langsomme prosesser så det tar noen år på GFD før det roer seg helt ned, men prosessen ser ut til å kunne monitoreres ved å måle Elastase konsentrasjon i avføring.
Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? O...
Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? Og bør jeg holde meg unna speltbrød/speltmel også om jeg reagerer på gluten? Har mye vondt i magen, og sliter med kontant sultfølelse.
Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse" så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager).
Kan det være sammenheng mellom cøliaki og overvekt
Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Ka...
Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Kan det være noen sammenheng mellom cøliaki og overvekt også?
Ja, en cøliaker diagnostisert i voksen alder bruker ofte lang tid på å bli helt frisk. Det varierer så mye at det er vanskelig å si hvor lenge, men mange opplyser at de først etter 3 år på GFD nærmet seg "normalen".
Cøliaki er en systemsykdom og selv om det ikke er beskrevet å være årsaken til fedme, så vet vi at overvektige kan godt ha cøliaki. I tillegg kan den glutenfrie maten for noen kan bli en egen utfordring ved at den (erstatningsproduktene) inneholder mye hurtigabsorberende karbohydrater, som i seg selv kan gi mere sult, og derigjennom økt matinntak.
Kan medisiner virke dårligere på grunn av cøliaki?
Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring l&...
Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.
Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.
Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv", av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.
Jeg er 31 år og fikk nylig diagnosen cøliaki, uten å egentlig ha klassiske symptomer. Jeg tok gastroskopi pga. smerter i magen som minnet om magekatarr, så hele cøliaki-greia kom overraskende på! Jeg har nå spist glutenfritt i 2 uker, og har aldri hatt s&a...
Jeg er 31 år og fikk nylig diagnosen cøliaki, uten å egentlig ha klassiske symptomer. Jeg tok gastroskopi pga. smerter i magen som minnet om magekatarr, så hele cøliaki-greia kom overraskende på! Jeg har nå spist glutenfritt i 2 uker, og har aldri hatt så mye problemer med magen! Fant fort ut at jeg ikke tålte laktose heller, noe som er vanlig har jeg forstått, uten å forstå hvorfor... Jeg føler meg også mer sliten enn før jeg la om kosten, spiser naturlig glutenfritt. Så hva kan det komme av at jeg nå plutselig føler meg skikkelig dårlig, og har mer problemer med oppblåst/luftig/vond mage enn før da jeg spiste gluten?
Man vet vel ikke om mageplagene dine skyltes din cøliaki, så det er mulig det som fikk deg til lege var/er uavhengig av din nyoppdagete cøliaki. I tillegg er det mye av den glutenfrie maten som kan være uvant for deg og gi gassproblemer (som havre hos noen) og du kan ha økt inntaket av grønnsaker så du får problemer med de ikke-fordøybare karbohydrater (FODMAP) og at endel av plagen skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS). Men dette krever fornyet medisinsk utredning, så du må nesten ta det opp med legen din.
Hei, eg har nettopp fått diagnosen cøliaki, har sikkert levd med dette en del år.. Men lurer på nå i disse tider med koronavirus, er eg mer utsatt og i farsonen med tanke på smitte?
...
Hei, eg har nettopp fått diagnosen cøliaki, har sikkert levd med dette en del år.. Men lurer på nå i disse tider med koronavirus, er eg mer utsatt og i farsonen med tanke på smitte?
Nei, vi har ingen ting som tyder på at du som cøliaker, inkludert som nyoppdaget cøliaker, har høyere risiko for alvorlig Covid-19 sykdom enn andre, ikke-cøliakere.
Hei. Jeg har en gutt på 23 år som fikk diagnosen cøliaki for 3-4 år siden. Han er nøye med glutenfri kost men er likevel ikke helt i form. Han er konstant trøtt, blek (synes moren), har lite kraft, og er rett og slett ikke slik en ung mann skal være mht. ...
Hei. Jeg har en gutt på 23 år som fikk diagnosen cøliaki for 3-4 år siden. Han er nøye med glutenfri kost men er likevel ikke helt i form. Han er konstant trøtt, blek (synes moren), har lite kraft, og er rett og slett ikke slik en ung mann skal være mht. energi. Han er flyttet hjemmefra og har et helt ok kosthold, tenker jeg. Jeg mener han tar B9 tilskudd og noen mineraler, men han føler seg kronisk sliten og trøtt. Er dette noe som kan komme ved cøliaki? Evnt. har du noen råd til ham? Beste hilsen fra Monica
Du aner vel at det er vanskelig å spekulere i hvorfor en 23 åring er "kronisk trett og blek". Det må han nesten ta opp med legen sin, og jeg (eller de nærmeste) kan nesten tillate oss i å spekulere i om han holder dietten, sover nok, eller hvofor han fremstår å være i dårlig form. En cøliaker på GFD skal i utgangspunktet være så og si normal og ikke ha aktiv cøliakisykdom, men svikter dietten så kan mange av de klassiske ubehandlete cøliakisymptomene som slapphet og blekhet, etc. komme tilbake. Alternativt at det er noe helt annet som er årsaken til plagene. Få ham til lege for en undersøkelse.
Kan jeg kan være i risiko for covid-19 infeksjon på bakgrunn av nydiagnostisert sykdom?
Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for ikke lenge siden i voksen alder (30 år), og har bare levd glutenfritt i 6 mnd. Jeg var veldig syk før diagnosen. Hadde alvorlig mangel av bl.a. vitamin D (verdi 25) og folat (verdi 3). Har til tross for tilskudd ennå ikke fått normal...
Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for ikke lenge siden i voksen alder (30 år), og har bare levd glutenfritt i 6 mnd. Jeg var veldig syk før diagnosen. Hadde alvorlig mangel av bl.a. vitamin D (verdi 25) og folat (verdi 3). Har til tross for tilskudd ennå ikke fått normalisert verdiene. Min lege sier jeg burde ta pneumokokkvaksine pga. risiko, men at jeg pr. dags dato ikke får siden vaksinen er forbeholdt visse grupper. Jeg har et barn som skal tilbake på skolen neste uke. Jeg er veldig bekymret og føler at jeg kan være i risiko for covid-19 infeksjon på bakgrunn av nydiagnostisert sykdom, alvorlige mangler, generelt dårlig helse og at jeg ikke får tatt den vaksinen som er anbefalt. Hva mener du som lege om denne situasjonen? Takk for svar.
Det foreligger ingen data som tyder på at cøliakere er spesielt følsomme for alvorlig Covid-19 sykdom, men jeg forstår din bekymring. Pneumokokkvaksinen har, i denne sammenhengen, ikke så stor betydning, det er ikke det som er "farlig" ved Covid 19. Selv om ubehandlet cøliaki kan gi feilernæring og dårligere immunforsvar, så har vi dårlig med eksakt kunskap om hvordan det slår ut ved Covid-19. Dels diskuteres det at de alvorlige lungereaksjonene er immunmediert, at desto sterkere immunsystem, desto hardere kan det angripe lungene, noe som er brukt til å delvis forklare hvorfor menn rammes hardere enn kvinner (som også gjenspeiles i begrepet "man flue", at men blir så mye sykere av influensa"), samtidig som vi også vet at ved alvorlig immunsvikt klarer ikke pasientene å bekjempe viruset, som derved får gro/dele seg uhemmet. Du burde ha fått fylt opp vitaminlagrene etter 6 mnd. behandling (antar du har fått ekstra tilskudd av de det var mangel på). Jeg må svare deg på et generelt grunnlag, og da har vi ikke noe som tyder på at du er spesielt utsatt for alvorlig Covid-19 sykdom, selv om du har noe nedsatt vitamin D og folinsyre (men du bør nok ta ekstra tilskudd uansett).
Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ...
Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ganske nytt enda, og man hadde ikke like mye kunnskap og informasjon fra andre land som man har per i dag, over en mnd etter siste publisering. Gjelder det samme som ble skrevet den gangen, at en person som lever glutenfritt (godt regulert), ikke har større risiko ved koronasmitte? Skal jeg sende mitt barn i barnehagen og gå ut fra at hun ikke er i risikogruppen? Eller holde henne hjemme?
Ja vi har ingen data som tyder på at cøliaki-barn er i noen risikogruppe. Barn blir i utgangspunktet ikke veldig syke av Covid-19, så du behøver ikke behandle datteren din spesielt mhp Covid-19. Man diskuterer om barn primært får en mage-tarm virusinfeksjon og ikke en luftveisinfeksjon, noe som kan forklare at de ofte er symptomfrie.
Har gitt opp, men er sikker på at det er noe mer jeg ikke tåler
Hei, jeg har hatt store mageproblemer helt siden jeg var bitteliten (31 år nå), og lurer på om du kan gi meg råd om hva jeg bør gjøre? Har snakket med fastlegen om dette tidligere, men han har så langt ikke sett behov for utredning...og jeg har vel gitt op...
Hei, jeg har hatt store mageproblemer helt siden jeg var bitteliten (31 år nå), og lurer på om du kan gi meg råd om hva jeg bør gjøre? Har snakket med fastlegen om dette tidligere, men han har så langt ikke sett behov for utredning...og jeg har vel gitt opp. Har alltid løs avføring, ihvertfall 5-10 ganger daglig, og også eksplosivt og med magekramper. Virker som om kroppen reagerer kraftig på det meste jeg spiser, og blir ofte sittende på do etter hvert måltid. Dette er invalidiserende for meg, og jeg har tenkt at utlagt tarm hadde vært deilig... Selvfølgelig ønsker jeg ikke det, men er desperat. Har primær laktoseintoleranse, og tåler heller ikke laktosefrie produkter. Er helt sikker på at det må være noe mer galt. Har tatt matvarepanel/hudtester flere ganger i løpet av oppveksten, men ingen utslag på noe av det de testet for noen gang. Har også tatt gastroskopi i tenåra, men er usikker på om de sjekket for gluten. De fant defekt lukkemuskel mellom magesekk og spiserør, og har siden vært medisinert for å stoppe magesyren fra å komme opp i spiserøret. I tillegg til laktose, har vi mistenkt gluten, egg, men vet som sagt ikke. Har begge gener for cøliaki, men ikke aktiv cøliaki. HLA DQ2 og DQ8 med antistoffer. Håper på noen råd på veien! Mvh Stine
Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så dette må du primært ta opp med legen din, men plagene dine er sammenfallende med FODMAP-indusert irritabel tykktarmskatar (IBS) og da er det en reduksjon av FODMAP-karbohydrater i kosten som bedrer tilstanden. Ta det opp med fastlegen din, og se om du kan få komme til en klinisk ernæringsfysiolog. De har erfaring med å behandle denne tilstanden.
Hei Trond. Har tidligere skrevet til deg om min 5-åring som ble diagnostisert med cøliaki august 2019. Hadde i februar i år normale blodprøver, men fortsatt mye plager i form av kvalme, luftsmerter og smerter ved matinntak. Sovner ofte på sofaen og er generelt ve...
Hei Trond. Har tidligere skrevet til deg om min 5-åring som ble diagnostisert med cøliaki august 2019. Hadde i februar i år normale blodprøver, men fortsatt mye plager i form av kvalme, luftsmerter og smerter ved matinntak. Sovner ofte på sofaen og er generelt veldig sliten. Sier han får vondt i magen bare han ser middagen, tydelig at han har en forventning om å få vondt. Har lest litt om cøliaki og FODMAP-diett. Hvilken erfaring har du med dette? Venter forøvrig på time hos ernæringsfysiolog på grunn av manglende bedring.
Synes han er litt ung til å skulle tenke IBS og FODMAP som årsak til mat-induserte mageplager, selvom det ikke er utenkelig Det er nå ca 6 mnd siden han startet med glutenfri kost, så han er ennå i tilhelingsfasen. Blodprøvene blir raskere normalisert enn tarmen. Jeg antar man har holdt seg unna melkesukker, så plagene kommer fra noe annet. Barn har ofte varianter av matallergi, cøliakibarn inkludert. Det er ikke alltid man kan påvise slik matallergi på blodprøver så da må man skrive dagbok over hva som spises og hvilke plager man har. Muligens vil man da se en sammenheng. Det er fult mulig at de plagene han har nå har annen årsak enn cøliakien, og må/bør utredes for seg selv, noe den kliniske ernæringsfysiologen sikkert kan være behjelpelig med.
Kan 6-åring ha cøliaki til tross for negativ blodprøve?
Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med l&osl...
Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.
Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten.
